«Declaration of Sexual Rights»

Erklæringen ble godkjent på den 14. verdenskongressen i sexologi i Hong Kong den 26. august 1999. Den ble også diskutert på en europeisk sexologikonferanse i Berlin sommeren 2000.
Verdensforeningen for sexologi som teller medlemmer fra svært mange land og fra alle kontinenter har formulert denne erklæring om menneskers seksuelle rettigheter. Den er skrevet på samme grunnlag som menneskerettighetserklæringen, og den er på mange måter minst like viktig.
Enda i år 2000 er det for eksempel dødsstraff for homoseksuelle handlinger i 8 av verdens land. Det finnes samfunn og kulturer hvor små jentebarn «omskjæres». Det vil si at kjønnsorganene deres på det nærmeste ødelegges, mens de enda er barn, for å tilfredsstille tradisjonelle krav det ofte er vanskelig å gjøre rede for. Verden over ser vi en rekke eksempler på manglende seksuell frihet. Med frihet menes ikke retten til å styre over eller skade andre gjennom egne seksuelle lyster og handlinger, men retten til å være det mennesket en er med den seksualiteten en har og fritt kunne ytre denne så lenge det ikke skader andre.

Vi har oversatt seksualrettighetserklæringen og føyet til noen kommentarer fra diskusjonen i Berlin:

«Seksualiteten er en integrert del av et hvert menneskes personlighet. Dens fullstendige utvikling baserer seg på tilfredstillelsen av basale menneskelige behov så som lengselen etter kontakt, intimitet, følelsesmessige uttrykk, nytelse, ømhet og kjærlighet.

Seksualiteten er blitt til i samspillet mellom individene og de sosiale strukturene. Fullstendig utvikling av seksualiteten er grunnleggende når det gjelder individuell, mellommenneskelig og sosialt velbefinnende.

Seksuelle rettigheter er universelle menneskerettigheter basert på iboende frihet, verdighet og likhet for alle mennesker. Likesom helse er en fundamental menneskerettighet, må også den seksuelle helse være det. For å sikre at enkeltmennesker og samfunn utvikler sunn seksualitet, må de følgende seksualrettighetene bli omtalt, oppmuntret, respektert og forsvart av alle samfunn med alle tilgjengelige virkemidler. Seksuell helse er resultatet av et miljø som anerkjenner, respekterer og utøver disse seksuelle rettighetene.

1. Retten til seksuell frihet.
Seksuell frihet omfatter anledningen for individer til å uttrykke deres fullstendige seksuelle muligheter. Dette omfatter imidlertid ikke noen form for seksuell tvang, utnyttelse eller misbruk på noe tidspunkt eller i noen livssituasjon.

Kommentar:
Barn som fødes med uklart kjønn representerer en stor utfordring her, fordi de i en livssituasjon hvor de ikke selv kan bestemme, får sitt kjønn manipulert.

2. Retten til seksuell selvstyring, seksuell integritet og trygghet for den
seksuelle kroppen.
Denne retten omfatter muligheten til å ta selvstendige avgjørelser angående sitt seksuelle liv innenfor rammen av ens egne personlige og sosial etiske normer. Den omfatter også kontroll og nytelse av egen kropp fri for tortur, kroppslig beskadigelse og vold av et hvert slag.

Kommentar:
Dette er nettopp punktet som skal ivareta for eksempel jenters og kvinners rett til en ubeskadiget kropp. Det har vært og er i dag vanlig å foreta «omskjæringsinngrep» på små jenter ved egyptiske sykehus. Enda verre blir det rimeligvis når de samme inngrepene foretas med dårlige kniver og utilstrekkelig bedøvelse langt borte fra sykehusene. Punktet reiser også spørsmål om hva vi skal ha rett til å gjøre med små barn her til lands som fødes med uvanlige kjønnsorganer, såkalte intersex barn. Vanlig praksis har vært å gjøre dem til jenter , fordi det er enklest å få til rent kirurgisk.

4. Retten til seksuelt likeverd.
Dette refererer til frihet fra alle former for diskriminering uavhengig av kroppslig kjønn, sosialt kjønn, seksuell orientering. alder, rase, sosial status, religion eller fysisk eller følelsesmessig svikt.

Kommentar:
Kroppslig kjønn dreier seg om hvordan kroppen ser ut, sosialt kjønn om hvordan vi opptrer i samfunnet. Ettersom vi vanligvis ikke opptrer nakne overfor hverandre, trenger det ikke være samsvar mellom kroppslig og sosialt kjønn. Seksuell orientering dreier seg om kjønnet til dem en tenner på, forelsker seg i og/eller ønsker å ha sex med. Punktet omfatter mennesker for eksempel på aldersinstitusjoner, på institusjoner for psykisk utviklingshemmede for å nevne noen som i dag neppe nyter fulle rettigheter særlig mange steder. Rettigheten må også omfatte retten til respektfull identifikasjon. Slik lovverket fungerer nå i de fleste land, viser det ikke respekt for alle menneskers identitet.

5. Retten til seksuell nytelse.
Seksuell nytelse inklusive selvstimulering, er kilde til fysisk, psykisk, intellektuell og åndelig velvære.

Kommentar:
Punktet slår fast at seksualiteten har vandret fra status som en annenrangs og skitten menneskelig aktivitet, til å bli hva den faktisk er:
En meget positiv ressurs i livet.

6. Retten til følelsesmessig seksuelt uttrykk.
Seksuelt uttrykk er mer enn erotisk nytelse eller seksuelle handlinger. Individer har rett til å uttrykke sin seksualitet gjennom kommunikasjon, berøring, følelsesuttrykk og kjærlighet.

Kommentar:
I den heteroseksuelle verden er dette vanligvis ganske uproblematisk. Langt verre er det for lesbiske, homoseksuelle og andre som representerer mer uvanlige former for seksualitet og seksuelle uttrykk.
Disse gruppene er enda ganske usynlige i svært store deler av verden, også der hvor handlingene i seg selv ikke er straffbare.

7. Retten til fritt partnervalg.
Dette innebærer retten å gifte seg eller la være, til å skille seg og til å inngår andre typer forpliktende, seksuelle relasjoner.

Kommentar:
Partnerskapsloven i Norge er ung og har vel enda sine motstandere. Den er bra men enda ikke likeverdig med ekteskaps lovgivningen.
I et land som Chile er det stadig forbudt å skille seg.

8. Retten til fri og ansvarlige valg i forhold til reproduksjon.
Dette omfatter retten til å velge om en vil eller ikke vil ha barn, til antallet barn og til tidsrom mellom hver fødsel, og retten til fri adgang til prevensjon og fruktbarhets regulerende midler.

Kommentar:
I en verden hvor befolkningseksplosjonen representerer en av framtidens store trusler, kan dette punktet virke urimelig. Likevel må det sees i sammenheng med utgangspunktet hvor en hver må se seg selv og sin seksualitet i sammenheng med situasjonene en befinner seg i. De endelige valgene må likevel forbli individuelle. Retten til prevensjon er enda fratatt mange mennesker på forskjellig grunnlag rent religiøse til økonomiske.

9. Retten til seksualopplysning basert på vitenskapelige undersøkelser.
Denne retten innebærer at seksualkunnskap skal bygges opp gjennom frittstående og like fullt vitenskapelig og etisk fullverdige undersøkelser og spres på meningsfulle måter til alle sosiale lag.

Kommentar:
Ukebladspalter og seksualopplysning i media har bidratt positivt til å ivareta dette punktet her i Norge. Samtidig foregår det en masse kunnskapsformidling som snarere en basert på høyst ukvalifisert synsing enn på vitenskapelige funn. I store deler av verden er store deler av befolkningen enda avskåret fra god og verdig seksualopplysning.

10. Retten til omfattende seksuell utdanning.
Dette er en livslang prosess fra fødsel gjennom de forskjellige livs avsnitt og skulle omfatte alle sosiale sammenhenger.

Kommentar:
Mange miljøer holder enda viktige kunnskaper borte for eksempel fra barn og ungdom i ukvalifisert tro på at en dermed forebygger uønsket seksualitet. All kvalifisert erfaring og undersøkelser viser at kunnskap og opplysning på alle trinn i livet forebygger alt uønsket i tilslutning til seksualitet.

11. Retten til seksuell helseomsorg.
Seksuell helseomsorg må være tilgjengelig for forebygging og behandling av seksuelle bekymringer, problemer og forstyrrelser.

Kommentar:
I Norge er det enda bare to sentre, ett i Oslo og ett i Grimstad som helt eksplisitt tilbyr slik forebygging og behandling. Samtidig vet vi at omkring 10% av befolkningen har seksuelle problemer de føler de trenger profesjonell hjelp til å løse.


****

Dette er en fersk erklæring. Den er enda for et lite barn å regne i forhold til nasjonale og internasjonale regler og rettigheter. Den har oss bekjent ikke vært vurdert i noe offisielt norsk organ.